Pedagogikken

– et lite innblikk i steinerpedagogikken

Rudolf Steiner (1861-1925) en østerisk filosof og pedagog hadde som oppdragelsesmotto,
Ta i mot barnet med ærefrykt, oppdra det i kjærlighet og la det gå i frihet

Å oppdra til frihet innebærer en stor del kunnskap om barnets vesen og alderstypiske trekk. Vi må vite til hvilket tidspunkt trenger barnet hvilke impulser og hjelp fra oss voksne for å kunne utvikle seg til et fritt menneske? Barnet er ikke en liten voksen, men et unikt menneske på sin utviklingsvei med ulike egenskaper, muligheter og hindringer. De første årene av dets liv trenger det hjelp til å lære ta i bruk de egenskaper som særtegner det å være menneske, gå ,ta i bruk språket og tankevirksomhet.

Rudolf Steiner gav impulser til bl.a. pedagogikk – legevitenskap – biodynamisk dyrkning -arkitektur, osv. som i dag finnes i ulike deler av verden. Han ble spurt av en gruppe foreldre om å danne en skole som hadde antroposofi som et grunnelement for pedagogikken. Den første skolen ble grunnlagt i 1919 i Stuttgart, hovedsakelig for barna til arbeiderne ved Waldorf Astoria Sigarettfabrikk, men var åpen for barn fra alle samfunnslag.

Steinerpedagogikken bygger på antroposofi, ordet er gresk og betyr:

VISDOM OM MENNESKE!

Mennesket består av kropp, sjel og ånd som utvikles på ulike stadier i et barns liv. Samtidig går mennesket gjennom ulike faser, såkalte 7-årsfaser gjennom hele livet, som alle har sine særpreg. Hva, hvordan og hvilke kunnskaper barnet trenger til enhver tid vil pedagogen ta hensyn til når han/hun møter barnet. Steinerpedagogikken er redskapet vårt og det grunnleggende er at vi ser på barnet i de første syv årene, som et rytmisk, etterlignende og sansende vesen. Det tas hensyn til både når vi former omgivelsene rundt barnet og hvilke aktiviteter vi velger. Hvilke metoder vi bruker og hvordan vi utfører dem er viktig i forhold tanken på at barnet etterligner det vi gjør. Vi legger stor vekt på frileken, hvor barnet ut fra seg selv må skape sin egen lek uten at den voksne styrer. Vi legger forholdene til rette slik at barna må bruke indre aktivitet og fantasi for å kunne bearbeide sine opplevelser gjennom leken. Vi tilbyr enkle leketøy og materialer, minst mulig ferdige ting slik at de må skape det de selv trenger. De voksne holder på med arbeid som er nyttig, som matlaging, reparasjoner, snekring, sying osv., mens barna leker. Bevisstheten på barna og det de gjør, er hele tiden tilstede og det gripes kun inn hvis de trenger hjelp, eller vi blir invitert inn i deres lek. Dette er barnas tid og vi er varsomme med våre ideer – vi lar dem være i fred. Vi unngår lange forklaringer, men legger stor vekt på handling og opplevelser. Vi gjør tingene sammen med barna som f.eks. å male korn, bake brød, vaske, karde ull og veve, handlinger de kan gjennomskue. Læringsprosessen skjer gjennom observasjon, sansing og bearbeidelser som ofte skjer i leken.

Kunstneriske aktiviteter som akvarellmaling, modellering med bivoks, sying, snekring osv. er en fast del av uke/ årsrytmen vår. Forskjellige materialer blir tatt i bruk, slik at barna får oppleve dem og lærer hvordan de skal behandles og hva de kan brukes til. I alle sammenhenger om det er aktivitet, frilek, måltid og lignende, er målet vårt å bruke god tid. Heller færre gjøremål, vi trenger ikke å rekke alt. Det er nok av travelhet rundt oss i hverdagen.

Et viktig element i hverdagen vår er bruken av eventyr. Vi forteller eventyr hver dag, gjerne  det samme over en lengre periode. Ofte munner eventyret ut i et dukkespill etter en til to uker med fortelling. Vi bruker mye dukkespill/teater i løpet av året som er med å berike barnet på mange områder: fantasi, kreativitet, språk,sosialt samspill og ikke minst humor!