Stjerneglimt Steinerbarnehage, eies og drives av stiftelsen Stjerneglimt steinerbarnehage. Virksomheten drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for barnehagevirksomhet. Barnehagen er medlem av Forbundet Steinerbarnehager i Norge og IASWECE (International Association for Steiner/Waldorf Early Childhood Education).

Årsplanen gir informasjon om hvordan barnehagen arbeider med overordnede mål, og beskriver innholdet vi har for å nå disse målene. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivå, barnehagens samarbeidsparter, foreldre og andre interesserte.

Vårt arbeid er forankret i lokal rammeplan for steinerbarnehagene (Steinerbarnehageforbundet 2018).
Planen beskriver vår tilpasning av Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2017)

TRE GRUNNPRINSIPPER I BARNEHAGEALDER

Steinerpedagogikken i barnehagealder hviler på tre sentrale grunnprinsipper som preger alt arbeidet som foregår i barnehagen. I alle tre grunnprinsipper er den voksnes rolle og tilrettelegging samt evne til egen utvikling og danning tillagt stor vekt.
• Forbilde og etterligning som utgangspunkt for voksenrollen.
• Sansepleie som grunnlag for barnets helhetlige utvikling.
• Rytmer som grunnlag for trygghet, forutsigbarhet og improvisasjon.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

VOKSENROLLEN – FORBILDE OG ETTERLIGNING

I steinerpedagogikken legges det stor vekt på den voksnes rolle og arbeid. Det er helt avgjørende at den voksne har evne til å skape en tilstedeværende, varm og kjærlig relasjon til hvert enkelt barn. Gjennom et nærværende og lyttende vesen kan den voksne skape en trygg og kjærlig ramme for barnet. Det er alltid den voksne som er ansvarlig for relasjonen, og for å skape en trygg tilknytning og et godt samspill.
Steinerpedagogikken bygger på at barn i barnehagealder i stor grad lærer gjennom å være sammen med voksne som de har trygge og gode relasjoner til, voksne forbilder de kan speile seg i og derav intuitivt etterlikner. Hva og hvordan medarbeiderne utfører sitt arbeid har derfor stor betydning og innvirkning på barns læringsprosesser.
Steinerpedagogikken betoner handlinger framfor verbale forklaringer. Det betyr ikke at den voksnes språk ikke er viktig, men at det alltid må følges opp av logiske handlinger og en væremåte som samsvarer med den kroppslige og følelsesmessige formidling.

Medarbeiderne skal arbeide med:
• å skape en tilstedeværende og kjærlig relasjon, tuftet på positivt og følelsesmessig engasjement, til hvert eneste barn.
• at hvert enkelt barn får oppfylt sitt behov for nærhet og voksenkontakt.
• å være bevisst sin rolle og væremåte som grunnlag for barns etterligning.
• å anerkjenne og respektere barnas integritet og personlighet.
• at hvert enkelt barn skal få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.
• å tilegne seg kunnskap om barns utvikling.
• å ha kunnskap om tilknytning og å bruke denne kunnskapen i møte med barna.
• sin egen selvdanning og ta til seg ny kunnskap både teoretisk og i møte med det enkelte barn.
• sin egen estetiske formidlingsevne både følelsesmessig og kunstnerisk.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

SANSEPLEIE

Sansepleie dreier seg om medarbeidernes tilrettelegging, aktive handlinger og estetiske valg for å gi barna en rikest mulig sanseerfaring i barnehagen.
Sanselæren i steinerpedagogikken beskriver de erfaringer mennesker gjør i omgivelsene, med andre mennesker og med vår egen kropp.
Sanseerfaringer er inntrykk og erfaringer som oppstår ved utforskning av verden. Erfaring gjennom egne sanser hjelper barna til å bli kjent med seg selv og sin egen kropp i forhold til verden og menneskene rundt seg.
Medarbeidernes kunnskap og observasjoner av barna, samt bevissthet om kvaliteter og materialer er et viktig utgangspunkt ved utforming av alt fra barnehagens fysiske omgivelser, dagsrytme, aktiviteter, måltider og ved valg av lekemateriell. Et tydelig uttrykk for dette er at nesten alt leketøy er utformet i naturmaterialer hvor det er opp til barnets fantasi å bestemme endelig uttrykk eller funksjon.
Rommenes utforming, fargevalg og innredning samt tilrettelegging av uteområdet er viktig deler av sansepleien i en steinerbarnehage. Men fremfor alt får barna sterke sanseinntrykk via samspill med de voksne i helt vanlige hverdagssituasjoner.
Sanseinntrykk oppstår og sanseerfaringer tilegnes hele tiden, dette forutsetter konstant bevissthet og tilstedeværelse fra medarbeiderne.
Tilrettelegging for kroppslig aktivitet er en svært viktig del av sansepleien i barnehagealder. Læring med kroppen gir livsnære erfaringer og skaper et viktig grunnlag for at teoretisk og praktisk kunnskap skal kunne smelte sammen og stå i et balansert forhold.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å ha kunnskap om sansene og sansepleie.
• å legge til rette for at barna skal få rike erfaringer med alle sansene.
• å vektlegge barnas sansepleie ved utarbeidelse av rutiner og gjennomføring av daglige oppgaver og prosjekter.
• å legge vekt på barnets opplevelse ved utforming av omgivelser, matlaging og utvelgelse av materialer og leketøy.
• å legge til rette for mest mulig bruk av naturmaterialer.
• å sørge for at alle barn får motoriske utfordringer tilpasset sitt nivå.
• å gi barna muligheten til å erfare natur og ubearbeidede lekeområder.
• å anerkjenne at sanseinntrykk kan være voldsomme og utmattende og derfor gi barna ro til å fordøye disse inntrykkene.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

RYTME

Rytme handler om veksling mellom to motsatte kvaliteter eller aktiviteter som gjentas i et mønster. Steinerpedagogikken ser rytme som et bærende prinsipp i alle livsprosesser, og mennesket kan sees på som en rytmisk organisme som veksler mellom hvile/søvn og aktiv/våken tilstand. Pusten veksler mellom inn- og utånding i et rytmisk forløp. Kunnskapen om naturens rytmer blir slik et pedagogisk virkemiddel i steinerbarnehagene.

Vi ønsker å skape en gjentagende dagsrytme som bærer oss gjennom dagene, ukene og året på en forutsigbar måte. Vi tenker det er viktig at barnet får hvile i det kjente, fremfor å bruke energi på å orientere seg i hverdagen.
Hver avdeling skaper sin gjentagende dagsrytme med utgangspunkt i barnegruppen, med elementer som lek, måltid, ringlek og hvile.
Vi markerer alle overganger i løpet av dagen med tydelige signaler og ritualer, for eksempel så kan signalet på at vi nærmer oss ryddetid være at et vindu settes på gløtt, et barn ringer i en bjelle, og at vi begynner å synge en fast ryddesang.
Vi opplever at faste tider og rekkefølge i dagen, uken og året, samt kjente overgangsritualer, skaper ro, mening og forutsigbarhet for barna. Vi tenker at dagen bør være bygd opp som et velfungerende åndedrett som består av inn- og utånding.
De faste, voksenstyrte aktivitetene betrakter vi som innpust, mens barnets frie lek og selvvalgte aktiviteter betraktes som utpust. Det bør være en god veksling mellom styrte og frie aktiviteter gjennom dagen.
Prinsippet om innpust og utpust tar vi også med oss i styrte aktiviteter, som for eksempel i ringen, hvor vi veksler mellom små og store bevegelser, rask og langsom rytme, lav og høy lyd, og ved måltidet hvor vi kan ha det helt stille en stund, før vi åpner for samtaler og fortellinger.
I barnas lek kan vi se at de selv kan veksle mellom rolig og mer aktiv lek.
Ukene bærer også en gjentagende struktur ved at vi har en fast ukerytme og fast ukemeny.
Når barna begynner på storebarnsavdelingene vil de oppleve at dagene får en annen karakter med blant annet turdag, maledag og eventyr.
I løpet av barnehageåret feirer vi årstidsfester med røtter i gamle tradisjoner og årstidene, de kommer som perler på en snor og leder oss gjennom året.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å ha kunnskap om viktigheten av forutsigbarhet og rytme for barna.
• å legge en dagsrytme som passer for barna i gruppa.
• at barnehagedagen har en fast og forutsigbar rytme.
• at alle barn får anledning til å veksle mellom høy og lav aktivitet i løpet av dagen.
• at barna får tilstrekkelig mulighet til ro og hvile.
• å ha kunnskap om naturens rytmer slik at årstider og årets rytme er merkbar for barna.
• å gi rom for improvisasjon i barnehagehverdagen ved noen ganger å bryte med den vante rytmen.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

OMSORG

Erfaringer fra tidlig i livet har betydning for senere psykisk helse. Barnet har grunnleggende behov for menneskelig kontakt, spesielt kontakten som oppstår i nære og stabile relasjoner. Barnets evne til å regulere egne følelser kan ikke utvikles i et tomrom eller i relasjon til hvem som helst. Emosjonell utvikling skjer i relasjon til nære og trygge voksne og danner det viktige grunnlaget for en sunn psykisk helse.
At de voksne bryr seg og er glade for å se hvert enkelt barn, er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Trygghet og følelsesmessig stabilitet gir også barnet det beste utgangspunktet for å ta til seg læring.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

Omsorg preger hverdagen i barnehagen. De ansatte arbeider for å skape en tilstedeværende og kjærlig relasjon, tuftet på positivt og personlig følelsesmessig engasjement for hvert enkelt barn.
Det er viktig for oss at det enkelte barn blir møtt på sitt behov for nærhet og voksenkontakt.
I vår barnehage skal den voksne være bevisst sin rolle og væremåte som grunnlag for barns etterligning. Opplevelsen av å ta imot god omsorg øker barnas vilkår for å utvikle tillit til seg selv og andre.

Medarbeiderne skal:
• legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre.
• sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.
• være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet.
• støtte og oppmuntre barn til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg.
• bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre.
(Kunnskapsdepartementet 2017)

LEK

Leken er den aller viktigste aktiviteten i barnehagen. Den er barnets egen arena for livslyst, fantasi, vennskap og relasjoner. I leken kan barna bearbeide både kroppslige og følelsesmessige inntrykk fra barnehagen og ellers i livet.
Vi gir derfor mye tid og rom for barnas frie initiativ og lek. Lek blir ofte beskrevet som lystbetont, frivillig og spontan, uavhengig av ytre belønning.
Lek er en del av livet og en livsnødvendig del av barndommen. Leken har stor verdi i seg selv, blant annet med tanke på den begeistring og engasjement som skapes hos barnet.
I leken finnes et unikt potensial for lyst, humor og glede. Dette potensialet er selve drivkraften for utvikling, danning og læring. Lek fremmer barnets språklige, fysiske, intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling.
Vi har et ansvar for å være nære og vurdere leke-situasjonen, noen ganger vil det være behov for at den voksne går inn i leken på barnets premisser, som medspiller for å bistå barnet i å mestre ulike leke-situasjoner. For eksempel kan barnet trenge hjelp til å tolke signaler fra andre barn, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken. Den voksne kan også bistå barnet med å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at det blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker lekekompetansen sin.
Vi er opptatt av å bruke mest mulig naturlige materialer i leketøy. Lekene skal gi rom for fantasi og styrke barnets egen sansning og forestillingsevne.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å tilegne seg kunnskap om ulike former for lek og dens betydning for barns utvikling.
• å legge til rette for lange økter med lek så barna får tid til å fordype seg i leken.
• å tilby inspirerende og varierte lekemiljøer både ute og inne så alle får utfordringer etter alder og modenhet.
• å være støttende til stede i barnas samspill slik at alle barn kan oppleve tilhørighet og trivsel i sin egen lek.
• å skape trygge rammer der barna kan utforske sine egne kroppslige rammer.
• at leken blir positiv og at begynnende mobbeatferd, utestenging og maktmisbruk stoppes og arbeides med.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

DANNING

Danning forener barnets individuelle og sosiale utvikling. I steinerpedagogisk sammenheng hvor man arbeider med barnets vilje, følelse og tanke i et balansert forhold, er alle disse områdene en viktig del av danningsprosessen.
Fokus på empati og nestekjærlighet er en viktig del av danningsarbeidet i barnehagen og gir et viktig grunnlag for barns gryende etiske og moralske kompetanse. Danning av en moden vilje gir grunnlag for senere utvikling av selvstendig dømmekraft.

I Stjerneglimt arbeider vi med danningsprossessen fremfor alt gjennom at barna hver dag går god tid til å fordype seg i lek sammen med andre barn, men også gjennom deltakelse i hverdagens gjøremål og kunstneriske aktiviteter.
Personalet er bevisst sin påvirkning på barnas danning gjennom egen væremåte, holdninger, kunnskap og handlinger.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å anerkjenne barnets lyst og følelser gjennom å sette grenser uten å krenke barnets integritet.
• å øke bevisstheten om sin påvirkning på barnas danning gjennom egen væremåte, holdninger, kunnskaper og handlinger.
• å skape tid og rom for barnas frie initiativ og lek i samspill med omgivelsene.
• å gi barna erfaring med å være en del av et fellesskap.
• å skape forutsigbare rytmer, små ritualer, gode vaner og holdninger i hverdagen.
• at barna får muligheten til å ta del i hverdagslige gjøremål og prosesser som viser at alt tar sin tid.
• å støtte barns individuelle danningsprosess.
• at alle barn føler seg inkludert og akseptert selv om de er ulike.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

BARNS MEDVIRKNING

Medvirkning – å virke med – vil si at barnet har påvirkning på sin egen barnehagehverdag, både bevisst og ubevisst. Å medvirke betyr ikke nødvendigvis å få velge eller bestemme selv. Å ta barns rett til medvirkning på alvor handler om å være åpen for og oppmerksom på deres ulike uttrykksformer, kroppslig og verbalt, og om å tilpasse hverdagen og ulike aktiviteter ut ifra barnas behov, ønsker og interesser.

Store deler av dagen i en steinerbarnehage er viet leken. Selve målet med leken er at barnet skal medvirke, at det skal skape sin egen dag for på den måten å utvikle sin fantasi, kreativitet og sine sosiale evner. Barna skal få oppleve medvirkning i sin dag og sine omgivelser og få mulighet for deltakelse i praktiske gjøremål og husarbeid.

Det ligger etablert i barnehagens pedagogiske grunnsyn å lytte til barn, og gjennom observasjon og samtaler med barn fange essensen i deres interesser, kvaliteter og ønsker. Slik legger vi til rette for, og sørger for at barn får medvirke til egen aktivitet og hverdag. Å se barnets intelligenser, evner, interessefelt, og tilrettelegging for å utvikle disse er personalets oppgaver.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å bli kjent med hvert barns ulike uttrykksformer.
• at alle barn føler seg hørt og sett.
• å tilpasse aktiviteter og rutiner til de barna som er i gruppa.
• å vurdere barnas og gruppas behov og forutsetninger under planlegging av ringlek, eventyrstund og kunstneriske aktiviteter.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

DIGITAL PRAKSIS

Steinerbarnehagene har ikke tradisjon for bruk av digitale verktøy ut fra tanken om at reelle sanseerfaringer er helt sentrale for barns utvikling de første årene.
Det å sanse, oppleve og føle gjennom tredimensjonale inntrykk er helt grunnleggende prosesser for et barns videre læring og utvikling. Dette synet på viktigheten av sanseerfaringer finner også bred støtte i dagens hjerneforskning.

Å vise barnehagebarn at det finnes alternativer til digitale verktøy som bøker, håndskrift, muntlig fortelling og levende musikk, kan også være en viktig del av fremtidens digitale kompetanse.
Digitale verktøy skal ikke overta for de tradisjonelle kunstneriske og håndverksbaserte øvelsene som det legges stor vekt på i steinerpedagogikken, både som grunnlag for sanseerfaringer og som estetiske uttrykk.

I Stjerneglimt steinerbarnehage er det de voksne som bruker digitale verktøy. Vi benytter digitale verktøy i forbindelse med kommunikasjon, i forhold til administrasjon og drift samt til dokumentasjon og markedsføring.
I spesialpedagogisk arbeid kan digitale verktøy være nødvendige og gode hjelpemidler som kan støtte barnets utvikling, kommunikasjon og mulighet for sosialt samspill.
Vi mener at små barn stimuleres på en langt bedre måte ved å styrke virkelighetsforståelsen og skape ekte fellesskap enn å bruke tid på digitale verktøy i barnehagen. Digital praksis i barnehagen kommer i konflikt med steinerpedagogikkens grunnsyn som sier at barn i førskolealder først og fremst lærer gjennom lek, motoriske utfordringer, og gjennomskuelige prosesser som oppleves med hele kroppen og med alle sanser.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å opparbeide seg kompetanse til å være selektiv og kritisk til digitale verktøy i barnehagen.
• å vise måtehold både når det gjelder mengde og bruk av digitale verktøy.
• å la barna ta del i en hverdag som ikke er preget av digitale medier og gi dem erfaringer med alternativene til slike medier.
• å vurdere behovet for bruk av digitale verktøy opp mot miljø og bærekrafthensyn.
• å respektere at barna vokser opp i en digital verden og at slike hjelpemidler er en del av barnas hverdag enten direkte eller indirekte.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

KULTURFORMIDLING

Steinerbarnehagene legger stor vekt på kulturformidling gjennom aktiv bruk av sanger, regler og eventyr samt et stort spekter av håndverk og kunstneriske aktiviteter.
Ideen er at en kunstnerisk formidling i vid forstand skal gjennomstrømme hele barnehagedagen. Tanken om en kunstnerisk praksis og kunstnerisk holdning til arbeidet i barnehagen kommer til uttrykk i alle de tre grunnprinsippene etterligning, sansepleie og rytme.
For barnehagebarn er en rik kunstnerisk formidling det viktigste elementet for å skape mening og sammenheng i den kunnskap og læring de tar til seg. Steinerpedagogikken vektlegger å knytte læringserfaringer sammen med kroppslig og følelsesmessig bearbeiding som et helt nødvendig grunnlag for å kunne utvikle varig og meningsfull kunnskap.

Medarbeiderne skal arbeide for:
• å inkludere og gi rom for barnas egne kulturuttrykk.
• å skape felles referanserammer.
• å gjøre seg kjent med norske og internasjonale folkeeventyr, samt folkeeventyrenes historiske bakgrunn.
• å beherske kunsten å fortelle muntlig, både innøvd og spontant.
• at barn lærer leker og sanger både fra den tradisjonelle barnekulturen og steinerpedagogisk tradisjon.
• å ivareta og stimulere barns iboende musikkglede gjennom aktiv bruk av sang og musikk gjennom hele barnehagedagen.
• å skape gode estetiske opplevelser av høytid og fest gjennom de ulike årstidsfestene.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

Barn tilegner seg hele tiden erfaringer gjennom opplevelser og sanseerfaringer. Læringen skjer uten at barnet nødvendigvis er bevisst på det eller har begreper om hva som er læring og hva som er lek. Prinsippet om fra hånd til hode gjelder alt arbeid i steinerbarnehagene. Det er ved å erfare med hele kroppen barnet senere danner sin kognitive forståelse og kan oppleve sammenheng.
I steinerbarnehagene ser man på fagområdene som helhetlige kompetanseområder. Områdene grenser inn til og overlapper hverandre og skal utgjøre en sammenhengende helhet for barna. På samme måte som steinerpedagogisk praksis i barnehagealder er mer opptatt av læring gjennom handling og undring enn ved absolutte faktasvar, kan man si at prosessen er viktigere enn produktet.

Barnets undring ivaretas ved å overlate til barna å oppdage sammenhenger og sannheter. Medarbeiderne skal tilrettelegge for situasjoner som stimulerer barnas nysgjerrighet både i lek og i voksenstyrte aktiviteter. Når barna undrer seg og finner løsninger selv, kan forskertrang og lærelyst vekkes og gi utbytte resten av livet.

Medarbeiderne i steinerbarnehagene skal ha kjennskap til fagområdene og hva rammeplanen sier om disse. Planlegging av pedagogiske aktiviteter og progresjon skal gjøres ut fra en bevissthet om innholdet i de ulike fagområdene.
Det er ikke et mål at barna skal bevisstgjøres om de ulike fagområdene. Dette er et viktig didaktisk og pedagogisk skille mellom barnehagen og det senere faginndelte skolelivet.

Medarbeiderne skal arbeide for:

• å bruke rammeplanens fagområder aktivt under planlegging av pedagogiske aktiviteter uten å fragmentere barnehagehverdagen.
• at alle ansatte kjenner fagområdene og kan identifisere aktiviteter, voksenstyrte eller barneinitierte, som oppfyller rammeplanens intensjoner.
• å anerkjenne at fagområdene ofte overlapper hverandre og at ulike aktiviteter, enten i hverdagen eller spesielt planlagt, ofte kan favne flere fagområder.
• at fagområdene og læringsmål knyttet til disse holdes i voksenbevisstheten og ikke kommuniseres til barna.
• å kunne formidle til foreldre og tilsynsmyndigheter hvordan det jobbes med fagområdene og progresjon i steinerbarnehagen.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

TILVENNING OG DE YNGSTE BARNA I BARNEHAGEN

Den første overgangen fra hjem til barnehage markerer et stort skille i et barns liv. Dialog, tid og tålmodighet er avgjørende elementer for å skape en god og trygg overgang. Dette krever fleksibilitet både fra barnehagen og foreldrenes side.
(Steinerbarnehageforbundet 2018)

De individuelle behovene hos barnet står sentralt i tilvenningstiden i barnehagen vår. De ansatte er lydhøre for barnets uttrykk og reaksjoner, tar barnet på alvor og anerkjenner at tilvenning og tilknytning tar tid.
Vi ønsker at familiene skal komme på besøk i forkant av oppstart og vi har oppstartsamtale med foreldre i tilknytning til tilvenningstiden.
Vår forutsigbare dagsrytme med gjentagende aktiviteter er med på å skape trygge rammer for barnet i tiden etter oppstart.

De minste barna i barnehagen er med på deler av det som skjer ellers på huset, men i hovedsak er det omsorg, tid og trygghet det handler om hos de små.
Det tre første årene av et menneskets liv er det mye som skjer i utviklingen.
Barnet skal lære seg å gå, det lærer å bruke språket og spiren til selvstendig tenkning blir lagt i denne tiden. Med andre ord en viktig tid i et barns liv. Det tar vi hensyn til og legger forholdene slik til rette at de selv får muligheten til å tilegne seg nettopp disse tingene. Det de trenger er trygge voksne som til enhver tid ser dem og er med å gi dem trygge omgivelser.
Varme, lyse farger preger rommet og leketøyet er enkelt. De trenger tid og rom til bevegelse, til å utforske og tilegne seg både fysiske og sosiale ferdigheter.
Rytmen i hverdagen, i uken og ellers i året som er med å skape den trygghet de trenger for å utvikle seg på alle områder. Små sanger, rim og regler med bevegelse er med å stimulere språket.
Vi begrenser aktiviteter i forhold til deres alderstrinn og unngår å forsere noe som kommer på et senere tidspunkt. De yngste barna trenger tid til å bli fortrolige med sin egen kropp og hva den kan utrette. Omsorg, tilknytning og relasjon til andre barn og til de voksne på avdelingen står sentralt.
Ute får de møte de andre barna og etter hvert ser vi hvordan de løsriver seg mer og mer fra småbarnsavdelingen og rundt 3 årsalderen er de modne til å begynne hos de «store» barna.

OVERGANG TIL STOR AVDELING

Ved avdelingsbytte i barnehagen legger vi vekt på samarbeid mellom avdelingene slik at barnet får en tryggest mulig overgang. Barna får besøke sin nye avdeling utover våren. Selv om vi legger vekt på en god overgang anerkjenner vi at et bytte fra småbarn til storbarnsavdeling er en overgang hvor enkelte barn trenger ekstra omsorg i møte med nye barn og voksne. Vi legger derfor vekt på å dele barna inn i oversiktlige og faste smågrupper i lek og aktiviteter.

FØRSKOLEBARNA OG OVERGANG TIL SKOLEN

Det siste året i barnehagen er barna svært bevisst på at de er «førskolebarn». De får nye oppgaver og nye utfordringer.
Leken og den forutsigbare dagsrytmen står fortsatt sentralt, men gjennom egne aktiviteter og oppgaver kan førskolebarna gis utfordringer som skaper opplevelser av ny mestring og styrket selvfølelse. De får mulighet til å øve opp arbeidsutholdenhet, selvstendighet og ansvar med ønske om en trygg overgang til 1. klasse.

Barnehagen samarbeider med Steinerskolen i Arendal om en god overgang for barna som skal begynne der. Vi besøker skolen, og vi drar på felles togtur hver vår.

I Arendal kommune er det utarbeidet plan for overgang barnehage-skole, dette er et samarbeid mellom private og kommunale barnehager og skoler. Målet er gode rutiner som i størst mulig grad bidrar til trygghet for barn og foresatte i overgangsprosessen, avklare forventinger og skape forutsigbarhet. Overgangsskjema blir fylt ut i samarbeid med foreldre og overgangsmøter blir gjennomført der det er behov for det. Vi besøker også skolene som førskolebarna våre skal begynne på.

Rytmen og årstidsfestene kan sees på som grunnsteinen i vår årsplan.
Arbeidet med årstidsfestene og høytidene har som mål å styrke barnets opplevelse av årets rytme. Vi lever og arbeider i takt med årstidene og deres skiftninger, barna opplever og sanser forandringene i naturen. Alt vi gjør i barnehagen vil bære preg av dette. Det er det samme temaet som går igjen fra år til år, men barnet opptar for hvert alderstrinn andre og nye dimensjoner av innholdet.

Hver fest består av en forberedelsestid, selve festen, og etterklangen, eller bearbeidelsen. Til hver årstid hører det med forberedelser av ulike slag. Enhver fest har sine spesielle aktiviteter, sanger og fortellinger. Eventyret og fortellingen står sentralt i arbeidet med årstidsfestene som en viktig del av opptakten og forberedelsen til hver fest. Eventyrene bærer festens stemning. På denne måten kan barna både forbinde seg med festens innhold, gjenkjenne dem med glede og oppdage nye ting i forhold til sin alder.

Hver fest har sine kvaliteter og sine symboler. Vi gjør mest mulig av forberedelsene sammen med barna, men noe forbereder de voksne alene, slik at barna blir overrasket, begeistret og får mulighet til å undre seg.

Det vektlegges ikke verbale forklaringer knyttet til festene, dette er en sanselig opplevelse som berører barnet individuelt på et dypere plan. Det er stemninger de voksne bærer i seg gjennom årets gang som blir formidlet, og det som blir gjort symbolsk i barnehagen, er en ren opplevelse for barna.

Gjennom forberedelsene til festene bygges det opp forventninger til det som skal skje. Ved å aktivt være en del av det praktiske forarbeidet vil det oppstå en samhørighet mellom barn og voksne.

Symbolikken i årtidsfestene har gjerne flere lag og betydninger, og denne kunnskapen ligger hos de voksne. Dette forklares ikke til barna, men vi lar dem få oppleve, sanse og erfare den på sin egen måte.
Fast rytme er viktig, men rytmen brytes av og til og det gjør vi med festene. Da blir dagen annerledes enn den pleier.

HØSTTAKKEFEST

Høsttakkefesten er en fest med gamle tradisjoner som feires i mange forskjellige kulturer. I forkant av festen høster vi inn korn, grønnsaker, frukt og bær. Vi tresker korn som blir malt til mel og fløte kjernes til smør. Dette er forberedelser som gir barna et innblikk i prosesser i naturens kretsløp og et vell av sanseopplevelser.

Eventyrene og sangene som brukes i denne perioden, understøtter de aktivitetene som gjøres. På selve festdagen blir barnehagen pyntet med blomster, lys og et bugnende festbord med alle slags grønnsaker og frukter.
Med takknemlighet, glede og undring over alle gavene som naturen har skjenket oss kan både øyne og mage mettes.

MIKAELSFEST

Mikaelsfesten har opphav i en europeisk kristen tradisjon og feires 29. september.
Legenden forteller om erkeengelen Mikaels kamp mot dragen og historien om ridder Georg som befrir kongsdatteren fra dragen.
Begge heltene utstråler mot og tankeklarhet, egenskaper som må til for å overvinne egoisme, usannhet og feighet.
Temaet i Mikaelstiden er kampen mellom lyset og mørket, det gode mot det onde.
I barnehagen forteller vi eventyret om ridder Georg og i ringen synges sanger om hans kamp mot dragen.
På selve festdagen får barna på seg «stjernebånd», vi spiser «dragesuppe» og det blir arrangert motsprøver slik at alle får oppleve å mestre nye utfordringer.
En kraftfull fest som taler til barna som lever i viljeskreftene.

LANTERNEFEST

11. november er St. Martinsdag og den feires til minne om St. Martin av Tours. Sagnene om St. Martin formidler menneskets evne til medfølelse, barmhjertighet og gavmildhet.
Dette er en fest som barna feirer sammen med familiene sine. Vi møtes i skumringen i barnehage, tenner lyktene som barna har laget og sammen går vi i tog i nærområdet mens vi synger lanternesanger. Tilbake i barnehagen samles vi rundt alle de lysende lanternene og førskolebarna byr på sol-, måne- og stjernekaker som de selv har bakt.
Lanternefesten handler om å tenne lyset i mørket, om å lyse for hverandre, vise empati og dele med våre medmennesker.

ADVENTSHAVEN

Advent betyr «å komme». En symbolsk opplevelse av ventetid og bilde på at hver enkelt selv kan bidra. Med hvert enkelt lys blir mørket til et lyshav.
Adventstiden i barnehagen innledes med en høytidsstemt fest for barna på Soltoppen og Stjerneglimt. Denne festen oppstod ut fra et behov for å skape en enkel og symbolsk opplevelse av hva ventetiden bærer bud om, og hva mennesket selv kan bidra med i verden.
Adventshaven har sin opprinnelse fra arbeidet med mennesker med nedsatt funksjonsevne innenfor steinerpedagogikken. Både steinerbarnehagene og steinerskolene tok senere opp denne festen fordi man anså den som en verdifull fest for alle barn.

På gulvet har det blitt laget en spiral av granbar. I midten av spiralen er det en forhøyning som er pyntet med steiner og krystaller. På toppen av forhøyningen brenner det et stort lys, ellers er alt mørkt i rommet.
Barn og voksne kommer inn i rommet mens det spilles levende musikk, og alle setter seg i en sirkel rundt spiralen. Hvert barn får et skinnende, rødt eple med lys i. Ett og ett barn går med dette lille lyset inn til det store lyset i midten av spiralen. Barnet tenner lyset sitt ved hjelp av det store lyset, og setter så det lille lyset sitt ut i spiralen. Fra å være ett lys i midten, blir til slutt hele rommet opplyst av alle barnas små, levende lys.

Når barna går inn i spiralen, symboliserer det at de kommer til seg selv, de samler seg om seg selv. Når barna går ut av spiralen igjen, symboliserer det at de går ut i et fellesskap, og i det fellesskapet er hver og en like viktig. Det ligger altså en selvopplevelse og samtidig en fellesskapsopplevelse i denne festen. Ingenting blir forklart for barna. Opplevelsen er det viktigste. Vi ønsker å skape en vakker start på adventstiden og at barna skal få oppleve og selv erfare stemningen, høytiden og roen som adventshaven kan gi.

LUCIA

Luciadagen den 13. desember er en minnedag for den hellige Lucia.
Ifølge legenden led hun martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300- tallet. I Norden er feiringen av Luciadagen en relativt ny feiring, og oppleves nok for mange som en del av førjulsskikkene våre.
Tradisjonen med å markere Luciadagen den 13. desember, har vi også i vår barnehage.

Når vi markerer Luciadagen hos oss, kommer Lucia og hennes terner, som er førskolebarna, inn i rommet. Lucia er kledd i en hvit kjole og har lyskrans på hodet, og førskolebarna har hvite drakter og bærer lys med seg. Rommet er ganske mørkt når Luciatoget kommer inn. De andre barna sitter i en ring på gulvet. Mens vi sammen synger Luciasangen, går Luciatoget rundt ringen et par ganger. Det blir satt igjen en kurv fylt med deilige lussekatter før Luciatoget stille forlater rommet igjen. Det er en kort, men veldig stemningsfull opplevelse for både små og store.
Ordet Lucia betyr lysende, og motivet for denne feiringen er lyset som skinner i mørket, og dette lyset symboliserer igjen vårt indre lys.

JULEFEST

Julefesten kommer med lys og glede når naturen rundt oss er på sitt mørkeste, og festen kommer oss i møte med budskap om nestekjærlighet og varme.
Adventstiden bærer med seg gode stemninger og verdier, og vi voksne ønsker å formidle forventning, glede, hygge, takknemlighet, undring og ærbødighet.
I ukene før julefesten deltar barna på Soltoppen og Stjerneglimt i julespillet. Julespillet er en del av vår kulturarv. Julespillet består av sanglek og vers.
Vi bytter på rollene hver dag og barna har ingen innøvde roller, men er delaktige i alle rollene. Barna har drakter på i dagene før og på selve julefesten.
På julefesten er foreldre og søsken invitert, på den måten kan de få kjenne på julestemningen vi har holdt på med i barnehagen før jul.
Etter julespillet får foreldrene ta del i sangleken (ringen) vi har hatt i barnehagen de siste ukene. Denne sangleken preges av munterhet, livlighet, humor og glede og det er sanger, vers og bevegelser om små dverger og nisser.
Adventsskålene og årtidsbordet med Maria og Josefs vandring mot Betlehem, er vår adventskalender. På årtidsbordet går Maria og Josef hver dag forbi en stjerne på jorden, og denne stjernen får et barn sette opp på himmelen bak årtidsbordet.

Barna har også hver sin lille adventsskål fylt med mose. Hver dag får de høytidlig utdelt en liten «skatt» som de legger i sin skål. Det kan være en kastanjenøtt, en kongle, en stein o.l. På julefesten får barna adventsskålen med seg hjem. Når julefesten er over, ønsker vi hverandre en riktig god jul og går hjem fylt av julebudskapet.

KARNEVAL

Til karnevalsfesten knytter det seg mange gamle skikker. Denne festen, som gjerne finner sted rundt fastelavnstider, har både en før-kristen og en kristen tradisjon. Fra hedensk tid var karneval en vårfest med mye fest og moro. Festen ble brukt for å vise glede over det tilbakevendende sollyset og glede over at naturen sakte, men sikkert, begynte å våkne til liv igjen.
Den kristne tradisjonen er at karnevalfesten er den siste festen før fasten begynner. Fasten varer i 40 dager før påske. Det å faste var tenkt som en forberedelsestid til påskehøytiden. Før fastetiden begynte, hadde man en stor fest med god mat og drikke. Ordet karneval stammer fra det middelalderlatinske ordet «Carnelevare» som betyr «farvel til kjøtt»

Karnevalet i Stjerneglimt er en fargerik fest som bærer preg av humor og glede. I ukene før festen, har vi blant annet gøyale og tøysete sanger og vers i ringen og vi forteller morsomme eventyr. Ringen og andre aktiviteter bærer i tillegg preg av temaet vi har valgt til karnevalet. For vi har på forhånd valgt et tema for festen. Temaene kan variere fra «vi går om bord» til «fest på eventyrslottet», «de gamle håndverkerne», «togtur» eller «på tur til Afrika». Vi prøver å se hva som kan passe best til den barnegruppen vi har fra år til år.

Kvelden før karnevalet forvandler personalet barnehagen til årets tema. Vi oppfordrer til enkelt utkledningstøy. Det kan være nok med en caps, en rutete skjorte, et forkle e.l. Det er lite som skal til og det er viktig at vi kjenner hverandre igjen. Derfor har vi lite eller ingen sminke på. Det enkle er som regel det fineste og mest virkningsfulle.

På selve festdagen når barna kommer, går vi i felleskap inn til karnevalet og der kommer leken raskt i gang. Vi har en lang og god periode med frilek. I ringen synger vi om alle deltagerne på karnevalet og som til enhver fest, så koser vi oss sammen med et godt måltid. Vi har karnevalet for barna på Stjerneglimt og Soltoppen, men Blomstergløttbarna kommer på besøk og deretter koser de seg på Blomstergløtt med deilig festmat ved et festpyntet langbord.

PÅSKE OG PÅSKEFEST

Vi feirer våren og oppstandelseskreftene i naturen. Gleden over lyset og nytt liv. Påske er den viktigste og eldste kristne høytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse. Oppstandelsesbudskap formidler vi til barna gjennom oppmerksomhet på det som skjer i naturen. En fest for alt som spirer og gror.
Symboler for påsken er påskeharen som er uselvisk og fruktbar, egget som et bilde på nytt liv.

Barna sår gress i egne skåler og lager påskeharer, kyllinger og maler egg.
Det fortelles påskehistorier og vi synger sanger og vers om haren og kyllinger.
Vi leter etter egg på festdagen. Den som leter finner, slik barnet senere i livet må lete etter å finne sin vei i livet. En fest for undring, fornyelse, vekst og utvikling.

PINSEFEST

Pinsefesten er en fest for brorskap mellom mennesker over hele jorden. Festen kalles også språkets fest, opprinnelig og fremdeles den tredje store høytiden i kristen kirke.

I barnehagen er det vårens fest. En fest for luft og lys, fugler som kommer tilbake og fuglesang, blomster og nyutsprunget løv. Vi leder barnas oppmerksomhet mot luft og lys og mot naturen som springer ut. Vi voksne kan i Pinsetiden tenke på begeistringens kraft, som gjør at mennesker kan forstå hverandre på tvers av språkbarrierer og samarbeide om felles interesser. Festen bærer i seg noe spontant og kreativt, det er derfor viktig at festen har element av fornyelse.

SOMMERFEST

Sommerfesten er en avslutning før sommerferien og en markering av at førskolebarna skal slutte i barnehagen og snart starte på skolen. Det blir en fest hvor vi gleder oss over lystet og sommeren, felleskap og avskjed.
Alle både foreldre og barn inviteres til barnehagen som blir pyntet med blomster og fargerike vimpler.
Førskolebarna har noe de har forberedt som de vil vise, det er felles leker og sang på plenen og det er god mat.
Festen avsluttes med at førskolebarna sendes ut i den store verden gjennom «porten».
Store og små takker hverandre for året vi har hatt sammen.

ÅRSTIDSBORDET

På en sentral og godt synlig plass i barnehagen finner vi årstidsbordet vårt.
Årstidsbordet er en billedliggjøring av den årstiden som vi befinner oss i, det gjenspeiler naturens forvandling gjennom årsløpet og de stemningene som høytidene og festene representerer.
Årstidsbordet er dekket av tekstiler i farger som passer til årstiden og det pyntes med blomster, løv, kvister, røtter, steiner, skjell og årstidsdukker.
På den måten formes små landskapscener som kan vekke undring og ærbødighet hos barnet. Det er også et sted hvor barna kan plassere sine egne små skatter som de finner ute i naturen eller har laget.

FØDSELSDAGSMARKERING

Når flagget henger ute da vet alle at det er fest eller bursdag. Fødselsdagsfest er alltid kjærkomne avbrekk i rytmen, og bærer sin egen rytme med seg.
Det blir gjort stor ære på bursdagsbarnet denne dagen. Barnet er med på å lage sin egen krone, er midtpunkt i ringen og sitter i bursdagsstol når det fortelles eventyr. I eventyrstunden får barnet høre om sin egen vei til jorden
og små glimt av sitt eget liv. Vi tenner bursdagslys for barnet og synger og overbringer en vakker gave.

Alle barna i gruppen tegner en tegning til bursdagsbarnet og disse samles til en bok som barnet får med hjem. Barnet har med frukt som vi deler og koser oss med som dessert. Festbordet er smykket med blomster, pynt og servietter.

MAT OG MÅLTID

Matlaging og måltider står helt sentralt i steinerpedagogikken og er derfor integrert i vår hverdag. Hver avdeling har sitt eget kjøkken hvor de fleste av dagens måltider blir forberedt. Maten er basert på økologiske og vegetariske råvarer som er med på å gi barna et næringsrikt og sunt kosthold.
Tilberedelsen foregår synlig for barna og de får delta i matlagingen i den grad de selv ønsker det. Noen vil være med på å male korn og røre i deigen, noen vil skrelle og kutte grønnsaker, mens andre bare vil smake på de forskjellige råvarene.

Under denne tilberedelsesprosessen vil barna få oppleve tydelige arbeidsprosesser som framstår som logiske og forståelige. Dette er en erfaringsbasert kunnskap som gir barna innsikt i matens opprinnelse og dens vei fra jord til bord.

Når maten lages i rommet der barna oppholder seg, blir sansene satt i sving av alle de gode matduftene som sprer seg og appetitten og forventningene til måltidet vekkes.

Det rytmiske elementet hos barnet blir pleiet ved at vi har en fast ukemeny, at måltidet blir servert til samme tid hver dag og at det er faste rammer rundt alle måltidene.

Selve måltidet er et av dagens høydepunkt, bordet blir pent dekket med duk, blomster og lys. Når barna har satt seg og roen senker seg, tennes lyset og vi synger bordverset før maten serveres. Barn og voksne spiser måltidene sammen og vi ønsker å oppnå en rolig og hyggelig stemning under måltidene.

Ved å bruke nok tid til å spise og å nyte maten som vi har laget sammen, skapes et fellesskap som kan gi gode relasjoner og samtaler rundt bordet.
Måltidet blir avsluttet i fellesskap ved å takke for maten før lyset blir slukket.

FRILEKEN

Hver dag lar vi den frie leken ha god tid og plass både ute og inne.
Det som karakteriserer den frie leken er at den er lystbetont, spontan og frivillig. Den er barnas egen skapende virksomhet hvor det er prosessen og ikke resultatet som er det viktige.

Frileken er et pedagogisk verktøy i seg selv, samtidig som det skal være en arena hvor barna har størst innflytelse i løpet av dagen.
I leken skjer en ubevisst læring og utvikling av intellektuelle og sosiale ferdigheter, kreativitet og fantasi, her bearbeider barna sine egne opplevelser og inntrykk.

Barna får utvikle seg gjennom dyp og uforstyrret lek. De leker ut fra sine egne ideer og impulser. Lek er en måte å uttrykke seg på, og den inngår i et fellesskap som legger grunnlag for vennskap. Barna samarbeider for at små og store byggeprosjekt kan se dagens lys. God tid til den frie leken vektlegges fordi barna dermed får mulighet til å komme i dyp konsentrasjon og utvikle sin egen skaperglede.

LEKETØYET er i naturmaterialer som stimulerer fantasien gjennom sitt uferdige uttrykk. Vi har leker og materialer som inspirerer fantasien fordi de er brukbare i mange situasjoner. Kasser og klosser, kapper, tepper og andre tekstiler i mange farger. Steiner, kongler, kastanjenøtter og klyper er materialer som brukes bevisst fordi dette stimulerer barnets skapende krefter. Samtidig som vi har dukker og koppesett, biler og diverse dyr i trematerialer og strikket utførelse.

De voksne er tilgjengelige, viser engasjement og er lydhøre under frileken. De bidra som støttespiller og hjelper til der det trengs. Under frileken beskjeftiger de voksne seg med dagligdagse gjøremål som matlaging, reparasjoner, renhold eller forberedelser til årstidsfestene. Den voksnes aktivitet er en viktig impuls til barns lek.

I uteleken får barna utfordret seg selv på mer grovmotoriske ferdigheter, løpe fort, klatre i trærne, balansere på fjellet, grave i sand, samle og bære på vann m.m. Men også ute er det barna som bestemmer over sin egen lek. De voksnes rolle er å være lydhøre og våkne til det som skjer i leken og bidra og hjelpe der det er behov, ellers jobbes det i hagen og vise omsorg for det vi har rundt oss. Vi legger til rette for at barna kan hjelpe til om de vil. Vi har frilek ute gjennom hele året, uansett vær. Erfaringer gjøres gjennom opplevelser, og været gir oss mange forskjellige erfaringer gjennom året.

RINGEN

Hver dag samles vi til sangleker, eller RINGEN som vi kaller det. Ringen består av sanger, vers, rim og regler og dette blir forbundet med autentiske og meningsfulle bevegelser. Vi tar også i bruk Tegn-til-tale.

Vi forsøker å gjøre sanger og vers så billedmessig som mulig, og det er gjerne «en rød tråd» gjennom ringen som binder den sammen til en helhet for barna.
I ringen møter vi mange sider hos barnet, og nettopp derfor blir ringen et viktig pedagogisk element i barnehagen. Barnas behov for rytme, sanseinntrykk og etterligning kan man ta hensyn til når ringen skal planlegges.

Vi danner en sirkel av barn og voksne. Det å stå, gå eller sitte i en ring er fellesskapsbyggende og samholdet styrkes. Vi gjør noe sammen, alle kan se hverandre og de voksne kan ha øyekontakt med alle barna underveis. Det enkelte barn gir av seg selv og samtidig opplever barnet seg selv i samklang med de andre.

Ringen bærer preg av årstiden vi er i, naturens forandringer og årtidsfester som forberedes. Humor og glede er også hjelpemidler og er viktig både for barn og voksne.

Den voksne forbereder ringen og lærer seg innholdet. Vi er også opptatt av kulturformidlingen som skjer i ringen, så derfor trekker vi inn gamle, norske folkeviser og sangleker. Vi bruker fingerleker, barnerim, tradisjonelle barnesanger, sanger fra andre land og noen ganger produserer vi noe eget.
Et viktig element i den steinerpedagogiske tradisjonen er den pentatone musikken med mange sanger laget spesielt for bruk i barnehagene.
Ringen er gjerne rytmisk i sin oppbygging og det veksles mellom polariteter, for eksempel store og små bevegelser, lav og høy stemme, raske og langsomme bevegelser. Det veksles også mellom sang og vers fordi det representerer ulike kvaliteter.

Vi har samme ring over en lengre periode. Dette gir barnet anledning til å fordype seg i noe over tid. Ved å fordype oss i noe, berører vi barnets vilje og dette kan igjen føre til handling.

Etter en tid med samme ring kan vi trekke inn noe nytt, samtidig som vi blir ferdig med noe av det vi har hatt en stund. Da blir det alltid noe i ringen som barnet gjenkjenner. I ringen erfarer barna språket og musikaliteten. De får allsidige bevegelseserfaringer.

EVENTYR

Barnet er i det billedlige helt frem mot 9-årsalderen og derfor velger vi i barnehagen å møte barna med billedlige fortellinger som i folkeeventyrene eller med det rytmiske og gjentagende som vi finner i remseeventyr.
Eventyrspråket er levende og rikt på saftige og morsomme utrykk. «Langt om lenge», «vil du som jeg», «bi bare litt».

Gjennom eventyrene får språket næring. Eventyrbildene er bevegelige og fantasiskapene slik at barna vilkårlig kan danne sine egne indre bilder.
Det å kunne danne indre bilder som barn, legger grunnlaget for å kunne tenke bevegelig, tenke nytt og utenom faste mønstre i voksen alder.

I barnehagen har vi fortellerstund hver dag, samme eventyr flere dager slik at barnet får mulighet til å fordype seg. Fortellinger, eventyr og dukketeater gir barna impulser til lekende kreativitet. Fortellinger som orienterer, ikke moraliserer, men som kan gi barna rike indre bilder.

Eventyrene er et viktig element i vår pedagogikk. Gjennom eventyrsymbolikken vil barna umiddelbart forstå hva som er mulig å møte i livet, og hva det vil si å være menneske i medgang og motgang.

Folkeeventyrene er en del av menneskenes kulturarv og formidler visdom om menneskene og deres liv. Det igjen gir næring til barnets fantasi, i et billedlig og levende språk. Barn på ulike alderstrinn tar med seg ulike ting videre fra eventyrene og på denne måten har eventyrene med seg noe for alle.

KUNSTNERISKE AKTIVITETER

Maling, modellering med bivoks og tegning har i barnehagen sin bestemte dag i ukerytmen, noe som er med på å gi barna en opplevelse av gjenkjennelse og trygghet.

Disse aktivitetene gir næring til fantasien og aktiviserer sansene slik at barna selv kan uttrykke egne følelser og erfaringer. Når barn er opptatt av de kunstneriske virksomhetene oppstår det en ro på avdelingen av konsentrasjon og skaperglede. Det er prosessen og opplevelsen som står i fokus, ikke resultatet.
Gjennom forskjellige formingsaktiviteter får barna oppleve mestring og det kan bidra til barnets selvfølelse. Samtidig er det en berikelse av det sosiale liv i barnehagen, ettersom det er en samhandling som forgår hvor alle stiller likt og får samme mulighet.

Når barna maler med flytende akvarellfarger på store våte ark, får de oppleve hvordan fargene brer seg ut til store fargeflater på arket. Primærfargene gul, rød og blå benyttes enkeltvis i begynnelsen og barna får erfare at hver farge har sin egenart og kvalitet. Etter hvert benyttes flere farger og barna lærer hvordan nye farger oppstår gjennom opplevelsen.

I barnehagen bruker vi modelleringsbivoks, denne inneholder deilig bivoksduft og en god tekstur. Vi bruker farger som passer til årstiden. Modelleringsbivoksen appellerer til sansene. Den er ren å jobbe med og klisser ikke. Voksen varmes opp i hånden slik at den etter hvert kan formes til det barnet selv ønsker. Igjen er det prosessen som er viktig. Når voksen har stivnet, kan den varmes opp i hånden igjen og formes til noe nytt om man vil. Etter hvert som barnet blir eldre blir det som formes mer detaljert. Voksne deltar også på aktiviteten som gode forbilder.

Til tegning med barna bruker vi fettstifter og fargeblokker. Fargene er rene og giftfrie. Stiftene og fargeblokkene er gode og enkle å holde i for små hender. Gjennom den frie tegning kan barnet bearbeide sine inntrykk og opplevelser. Tegning bør være tilgjengelig til enhver tid.

For å stimulere alle barn til å uttrykke seg på denne kunstneriske måten, legger vi til rette for denne aktiviteten en gang i uken. Barn lærer av hverandre. Barnetegninger er universelle og hvert stadie i barnets utvikling viser seg i forskjellige typer figurer i tegningene. Vi voksne kan lese mye av hva som foregår i barnet ved å studere tegningene deres.

BERØRINGSSTUND

Berøringsstunden er en organisert aktivitet fra de voksne. Det er en aktivitet som gir mulighet til å skape en stund der barna kan slappe av og få berøring, eller hvor barna er deltagende og gir hverandre berøring. Med berøring mener vi berøringsleker ved hjelp av sanger rim, regler og enkle historier, mens vi stryker barnet med håndflaten over hodet, ryggen eller beina. Fingertuppene prikker forsiktig når det regner, eller melet drysser og vi trykker litt hardere når bollen skal knas.

Berøringsstunden bærer mange elementer som steinerpedagogikken mener er viktig for barnet de første syv årene. Den stimulerer menneskets største organ som barnet sanser seg selv gjennom. Det styrker det rytmiske i barnet gjennom berøringens rytmiske strøk. Den stimulerer barnets fin og grovmotorikk gjennom at barnet får en sterkere kroppsopplevelse. Den gir barnet gode sanseopplevelser og styrker barnets språksans gjennom sang, rim og eventyr. Berøringsstunden er med på å styrke det sosiale i gruppen.

God menneskelig berøring er viktig for at barnet skal kunne utvikle en indre trygghet og frihet til å utrykke sin individualitet.
(Hedda Tveitan Thorsen «Den menneskelige berøring» 2007)

TURDAG

En dag i uken går barna fra Soltoppen og Stjerneglimt på tur inn i skogen. Vi har vårt faste tilholdssted inne i lysløypa, og der har vi en gapahuk og en bålplass. Barna blir fort kjent med plassen og føler seg trygge der og da kommer leken fort i gang.

Her er lekeområdet ubearbeidet og terrenget rundt er variert, så området gir virkelig muligheter for både lek og utfoldelse. Vi går på tur gjennom hele året, nesten uansett vær og vind, og vi spiser medbrakt mat. Vi undrer oss sammen over ting vi opplever og ser på turen vår, og vi forsøker å ta vare på og pleie skogsområdet vårt, for vi voksne ønsker at barna skal bli glade i naturen og vi ønsker å videreformidle at naturen rundt oss er full av ressurser.

I møte med naturen kan hvert barn finne utfordringer ut ifra sitt ståsted. Når vi er på tur i skogen kan barna øve kroppsbeherskelse og koordinasjon ved å klatre, balansere og bevege seg i ulendt terreng og slik oppleve mestring, glede, trivsel og tillit til egen kropp. Barna får erfaringer og opplevelser ute i naturen, samtidig får barna oppleve naturens skiftninger gjennom de ulike årstidene.

Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dokumentasjon gjøres på mange måter, både ovenfor eksterne instanser og internt i barnehagen.

Arendal kommune har tilsynsfunksjon og gir tilskudd til drift. Vi rapporterer til Arendal kommune innen ulike områder.

Stiftelsens styre er også avhengig av dokumentasjon for å kunne kontrollere barnehagens drift og at driften er i tråd med våre vedtekter.

Gjennom ulike kanaler som Kidplan, foreldresamtaler, foreldremøter og daglig kontakt dokumenterer vi og åpner for dialog med foreldrene, hvor hensikten er gjensidig utveksling, innspill og tanker rundt barnets dagligliv.

Refleksjon over egen praksis er en del av arbeidet med å være en lærende organisasjon. Observasjoner og praksisfortellinger blir brukt i refleksjonsarbeid i personalgruppa.

I Stjerneglimt finner planlegging, dokumentasjon og vurdering sted både på avdelingsnivå og i et samlet kollegium hvor det også foregår studiearbeid.

Gjennom dokumentasjon bevisstgjør vi barnehagens innhold og arbeidsmåter både for oss selv, for foreldre og for tilsynsorganer. Dette gir grunnlag for refleksjon over og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Videre gir det grunnlag for å følge med på barnas og personalets trivsel i hverdagen og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte.

SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE

Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem er viktig for barnets trivsel og utvikling, vi møter barnet på hver vår arena og kan derfor ha ulik kunnskap om barnet. Begge parter kan ha nytte av å utveksle denne kunnskapen.
Et samlet blikk og felles refleksjon kan bidra til en mer helhetlig og nyansert opplevelse som grunnlag for godt samspill med barnet. Samarbeidet mellom barnehage og hjem bygger på gjensidig tillit.
Vi som den profesjonelle part vil alltid ha et større ansvar for at våre familier blir møtt med åpenhet og respekt. Gjennom året ber vi om tilbakemeldinger på ulike temaer og tar disse med i videre planlegging.

Vi forventer at foreldrene har tatt et bevisst valg og ønsker et steinerpedagogisk alternativ for sine barn, og at foreldre dermed ønsker å delta i fellesskapet. Dette skjer blant annet gjennom dugnader og arbeidskvelder og ved å støtte barna i forberedelser til hverdager og fester.

Stjerneglimt steinerbarnehage har et Foreldreråd som består av foreldre/foresatte til alle barna. Rådet blir ledet av foreldrerepresentantene i SU (samarbeidsutvalget).

SU består av to foreldrerepresentanter og to representanter for personalet i barnehagen, disse møtes to ganger per halvår. Her drøftes aktuelle samarbeidsspørsmål og planer for virksomheten.

Dugnad- og julemarkedsarbeid har vært en viktig del av Stjerneglimt i alle år, ikke bare fordi det bringer en viss inntekt til barnehagen og internasjonale prosjekter, men fordi vi ønsker å være en barnehage der foreldre kan kjenne på eierskap til barnehagen, til beste for barna.
Vi ser på dugnad- og markedsarbeidet som en fin arena for barnehage-hjem samarbeidet og vi ønsker å bidra til at foreldre blir kjent med hverandre gjennom nettverket i barnehagen. Det at foreldre kjenner hverandre, tror vi er til det beste for barna. Vi ønsker å bidra til et «nettverk» der foreldre kan knytte kontakt og føle tilhørighet til barnehagen.

Foreldre/ foresatte får tilbud om en oppstartsamtale i tilvenningstiden, og foreldresamtaler hvert halvår. Ved behov kan både hjem og barnehage be om samtaler ut over dette. Vi avholder foreldremøter hvert barnehageår.
Vi forventer deltakelse i arbeidsgrupper, foreldremøter og samtaler.

BRUK AV OBSERVASJONSVERKTØY

Dersom foreldre eller personalet i barnehagen har uro for et barns utvikling vil vi i samråd med foreldrene systematisk observere barnet i ulike situasjoner. Det kan også være aktuelt å bruke kartleggingsverktøy eller rådføre oss med fagkompetanse utenfra for å få et helhetlig bilde. Vi vil alltid informere og be om samtykke i disse tilfellene.

SAMARBEID MED OFFENTLIGE TJENESTER

Barnehagen samarbeider med offentlige tjenester som helsestasjon, spesialpedagogisk team i Arendal kommune, PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) og barneverntjenesten. Dette er samarbeidspartnere som kan gi oss råd og veiledning, og sammen jobber vi til barnets beste.

Vi vil aldri kontakte eksterne samarbeidspartnere uten foreldrenes samtykke, med unntak av saker der man har grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette følger av barnevernloven paragraf 6-4.
Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten.